Det digitale nettsamfunnets innflytelse på oss

Dagens digitale nettsamfunn består i hovedsak av folk som enten har vokst opp i det, eller personer som har måttet tilpasse seg til det nye samfunnet vi gjerne kaller et digitalt nettsamfunn.
Vi adskiller disse to gruppene ved å kalle dem: de digitalt innfødte og de digitale immigrantene. Vi skal her se litt på de forskjellene for disse to gruppene og deres forutsetninger til å tilpasse seg dagens digitale nettsamfunn.

Introduksjon

Tenk bare tilbake for ca 20 år siden, da husstandene flest var utstyrt med fasttelefoner. Man kunne da selvsagt kontakte de fleste andre fasttelefoner og holde dialog med venner og familie om man hadde behov for det.
Forskjellen nå i forhold til da, var at det i den tiden kostet betydelig mere for å holde linjen oppe i pris per minutt i forhold til dagens priser og takster.
Derfor var det normal skikk fra foreldrenes side, i at man oppdro sine barn til at man kun forholdt seg til kun å bruke telefonen til det aller mest nødvendige.
Altså når man tok røret til øret og hadde opprettet forbindelsen med mottaker, burde man være forberedt på hva en skulle si, helst i konkrete og forkortede detaljer. Poenget her, var å gjøre samtalen så kort som overhodet mulig.

Dagens ungdom, eller de digitalt innfødte som vi nå kaller dem, har et helt annet forhold til dette. Dagens digitale innfødte er helt ukjente med disse problemstillingene. For ikke bare er teknologiene forandret, men det er også forholdet mellom mennesker, organisasjoner og resten av verden.
Dagens digitalt innfødte bærer deres mobiletelefoner, som det skulle være det kjæreste de eier, og om man ikke har kontroll på hvor den til enhver tid befinner seg, så blir man stresset. Samtalene de fører vil for mange av tidligere generasjoner virke som totalt unødvendige og bortkastet tid, mens for de yngre generasjoner ikke har noe særlig forhold til tid og hva som er unødvendig bruk av den.

Utviklingen er stadig i bevegelse. Dagens digitale immigranter står gjerne litt på sidelinjen mens teknologiutvikligen ekspanderer, samtidig som de digitalt innfødte tar dette til seg særlig raskt. Slik det var tidligere, var det normalt at de unge lærte seg kunnskap av deres fedre. Når det gjelder de digitalt teknologiske utviklingene, så må gjerne de eldre generasjonene ydmykt høre på at deres barn kan mere om dette, og dermed innse at de selv gjerne sitter på skolebenken rundt middagsbordet i deres hjem.

Så hvordan skal man forstå denne utviklingen og hvordan den påvirker vårt samfunn og hva slags konsekvenser dette medfører for oss?

Overgang fra industrisamfunn til digitalt nettsamfunn

I det industrielle samfunnet var det i hovedsak to typer økonomiske goder. Varer og tradisjonelle tjenester, og de immaterielle godene.
Digitale tjenester har endret mans måte å forstå økonomi på. Mye av varestrømmen blir nå tilbydd gjennom digitale tjenester, og man handler nå utifra en tjenestelogikk istedenfor mere tradisjonell varelogikk.
Man ser gjerne at innhold fra bøker, tidsskrifter og papirer blir brakt til digitale tjenester, som f.eks nettaviser, e-bøker. Den nye teknologien tilbyr slike elektroniske løsninger som kan fungere svært effektivt.
Tjenester i det digitale nettsamfunnet handles ut fra en annen logikk enn de tradisjonelle tjenester. Det er i praksis umulig å hindre tilgang til tjenester utenfor de nasjonale grenser. Digitale tjenester kan nå også betales med digitale penger, som f.eks Paypal, Bitcoin etc.. Dermed blir det omtrent umulig å stenge tilgang til tjenester, ved å forby overførsler til dem.
Det har blitt gjort forsøk på å stenge online spilltjenester, men det finnes veier utenom slike hindringer, som f.eks ved digital valuta.
Overgangen fra de trdisjonelle varer og tjenester under industrifunnet til de mange digitale tjenester og muligheter under det digitale nettsamfunnet er virkelig store og kompliserte.
Dette gir blant annet store utfordringer for lovverket, forretningsutviklere og politikerne til å omstille seg og tilpasse samfunnet for utviklingen.

Sosiale medier og moderne teknologi

I dagens samfunn er de aller fleste utstyrt med telefoner. Det være seg for de aller fleste generasjoner, og det gjerne før i det hele tatt puberteten har inntruffet.
I trådløse og håndholdte varianter type mobiltelefoner, er de aller fleste nå til dags oppnåelige, da mobilnettverkene stadig forbedres og områder uten mobildekning minimeres.
Men en mobiltelefon er heller ikke bare en mobiltelefon lengre. En mobiltelefon slik man kjøper den i butikken idag, er en håndholdt datamaskin i bukselommeformat hvor dens intelligens nå omtrent er ubegrenset.
80-talls generasjonen ser gjerne idag tilbake på de gyldne tider, da deres fedre skaffet seg sin første mobiltelefon, og før man skulle på hyttetur kunne man nå stolt fortelle sine nærmeste at man nå kunne være tilgjengelige overalt.
Denne mobiltelefonen var ikke bare en mobiltelefon. Det var et lodd av betydelig vekt, som man måtte bære ved hjelp av en ryggsekk ved forflytning.

Vel. Dagens mobiltelefon kan man knapt føle at man i det hele tatt bærer på.
De er smale, lettvektige, og i tillegg er dens hjerne/processor svært intelligent.
På lik linje med en datamaskin, så kan man for tiden lese nyhetene fra dagens aviser på nettaviser plassert ute på internett på deres egne domener.
Disse nettaviser samtidig som å ytre dagens nyheter, gir rom for leseren å ytre sine meninger på åpne forum og samtidig skape diskusjon blant leserne og artikkelens skaper.

Facebook er et sosialt medium som gir brukeren mulighet til å utlevere sitt liv gjennom bilder og ytringer. Tidligere har det vært lignende nettverk som f.eks Nettby som har forsøkt å tilby brukeren en lignende tjeneste uten å oppnå like stort omfang som Facebook. Facebook gir brukeren flere tekniske finesser for å få kontakt med andre medlemmer, som f.eks å kunne ringe via mobilnettverk, eller et privat hjemmenettverk. Det vil si at man i hovedsak slipper å gå gjennom ens mobilleverandør for å ringe opp en kamerat.
Enkelt og litt overfladisk sagt så trenger man kun å være tilkoblet internett, for å nå hele omverden.

Digitalt innfødte / samfunnet

Dagens ungdom, eller de digitalt innfødte som vi kaller dem. Har nå tilgang på alle disse sosiale medium. De får lærdommen om dette inn sammen med morsmelka, og tilegner seg raskt disse sosiale mediene fra ung alder av.
De digitalt innfødtes generasjon har gjerne vokst opp i samme lekegård og derifra gått gradene sammen på ulike skoler og utdanningsinstitusjoner.
Det er derfor naturlig å se på skolens rolle i samfunnsutviklingen og i hvilken grad man skal tilegge utviklingen av den digitale teknologien for deres læringsprosess.
Det være seg både for studenter og kursing av nåværende samt kommende lærere.

Tidligere har skolene vært særlig ideologisk fundert og bygd på industrisamfunnets verdier. Lærepraksisen har tidligere vært særlig fulgt til punkt og prikke med stort skille på fritid og arbeid/lekser. I de senere år har det skjedd endringer i forhold til tidligere læreplaner. Praksis for mange skoler nå, er å gi barna leksefri.
Endringene har likevel ikke gått bort ifra tidligere læregrunnlag, men nye former og bruk av dagens teknologi vil tyde på at man nå går bort ifra den tradisjonelle reformen til et mere konstruktivt aspekt.
Dette gir da også store og vanskelige endringer for dem som må utføre denne reformen, dvs lærerne og de andre ansatte i institusjonene.
En masteroppgave i psykologi gjennomført i 2007 ved NTNU, viser til at mange lærere sliter med å forstå hvorfor de må gjøre endringer. I tillegg mangler de ferdigheter til å kunne gjennomføre de endringer som må til.
Mangelfull forståelse og kompetanse for hvordan teknologien skal brukes i samarbeid og kommunikasjon og konskekvensene av dette.

Digitalt innfødte / Digitale immigranter

Det er forskjeller på personer som er født inn i noe, og de andre som må tilpasse seg til noe nytt. Man kan nesten sammenlikne det med personer som er oppvokst i en landsdel i motsetning til personer som tilflytter en ny landsdel og derifra skal lære seg dets dialekt og kultur.
Slik er det store forskjeller som dagens digitale immigranter som fra tidligere er vokst opp sammen med industrisamfunnets logikk sammenlignet med de digitalt innfødte som vokser rett inn i dagens digitale nettsamfunn.
De digitale innfødte skaper sin egen samfunnslogikk, verdier og normer. I tillegg utvikler de kommunikasjonen, som for de digitale immigrantene gjerne kan virke bortkastet, men likevel trenger å forholde seg til.
Fordelen for digitalt innfødte er at de har mye enkelere for å lære seg ny teknologi, samt skaffe seg tilgang til den. Mens tidligere generasjoner var opptatt å tillære seg kunnskap via tidsskrifter og bøker, har den nye generasjonen tilgang på kunnskap via digitale tjenester via e-bøker og nettaviser.
Bruksanvisninger, oppskrifter og manualer til diverse nye redskaper blir totalt avleggbart for digitale innfødte, da de kan bruke sitt brede kontaktnettverk for å tillegne seg kunnskap på mye kortere tid, gjennom venner eller bekjente.
Youtube er i tillegg en nyttig netttjeneste, hvor man faktisk kan se videoer av hvordan man kan bruke redskaper, slik at man satt litt på spissen, idag knapt trenger noe som helst utdanning eller kunnskaper foruten å bruke sitt brede digitale nettverk for å bygge sitt eget hus.

Konklusjon

Utfordringer for det digitale nettsamfunnet, er å kunne levere og skape bedre tjenester og logikk enn det industrielle samfunnets gamle teknologier.
De digitalt innfødte skiller seg ut ifra de digitale immigrantene, ved å tilpasse seg til nye måter å kommunisere på. Ved bruk av tastetrykk på deres mobiltelefoner og chattegrupper på nettet og via dataspill har de utviklet et bredt sosialt nettverk.
Utfordringen for den nye generasjonen, er selvsagt å kunne tilpasse seg utdanningsinstutisjonene, som tidligere nevnt er særdeles trege til å ta innover seg de store endringene som er satt i sving.
Kunnskapen er fremdeles størst utbredt i boklesing og generelt via tekst, der nyskapende digital teknologi er lagt som tilleggshjelpemidler til dette.
Elever blir svært sjeldent evaluert for sin digitale kompetanse, siden den gode gamle litterære praksis er fortsatt svært utbredt.
For å kunne ta det digitale samfunnet videre, og inn i skolepensumet, trengs det å gi lærerne større kunnskaper om dette. Man må se nødvendigheten av dette i de høyere politiske kretser for å få en omfattende endring av dagens metoder.
Muligheter for å teste ut slike endringer, vil kanskje være å ta i bruk skolens elever og gi dem frie tøyler. Dvs å la dem få bruke sine nettverk og redskaper ved egen hjelp. Ta i bruk tilgjengelige teknologi og tjenester selv.
Hvordan dette vil fungere i praksis er ganske uklart, og det vil selvsagt redefinere lærerens rolle i dette. Hvordan vil hans rolle som klassestyrer bli påvirket av dette.
Kanskje vil ikke han sitte igjen med siste ordet før klassen tar helgefri, eller hans rolle som den respekterte styreren med de utdypende svar på spørsmålene.

Det digitale nettsamfunnet har i stor grad hatt påvirkning på en hel masse av de tradisjonelle industrisamfunnets metoder og tjenester.
Når tid den i vesentlig grad tar tak i skolen, gjenstår å se.

Referanser

Den digitale økonomien. Arne Krokan 2014

Arne Krokan, oppvekst i det digitale nettsamfunn – wordpress
https://arnek.wordpress.com/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/

Advertisements